Escali-bloggen

Hva er en LEI-kode?

30.sep.2020 14:35:28 / by Gerdt Vedeler

Introduksjon

 

LEI står for Legal Entity Identifier og er et internasjonalt organisasjonsnummer for virksomheter som opererer i det finansielle markedet. LEI-koden blir blant annet brukt av institusjonelle investorer som banker, forsikringsselskaper og pensjonskasser for tilsynsrapportering og risikostyring/stresstesting.

LEI-koden består av 20 tegn og er basert på ISO-17442 standarden. Les mer om denne standarden her: https://www.iso.org/standard/78829.html

Eksempel på en LEI-kode:

Eksempel LEI

Formålet med LEI-kodestandarden er større transparens i de finansielle markedene, samtidig som det skal forenkle arbeidet med å kartlegge konsentrasjons- og motpartsrisiko i finansielle investeringer.

Alle som skal operere i de finansielle markedene må ha en LEI-kode. Enten fordi de utsteder aksjer, obligasjoner, fond eller lignende. Eller fordi virksomheten investerer i slike finansielle instrumenter. Du søker til et LEI-register om å få tildelt en slik kode. Det finnes svært mange slike registratorer, også i Norge. Her er noen norske eksempler:

 

Hvor finner jeg LEI-kodene?

 

LEI-koden til en virksomhet finner du enklest i det globale LEI-registeret https://www.gleif.org/en/

Her kan du søke opp en virksomhet basert på navn eller LEI-kode. Dette registeret er et åpent register, hvor oppslag er tilgjengelig for alle. Her finner du opplysninger om den enkelte virksomhet, som hvor den er registrert, navn og adresse.

Her er et utdrag fra basisopplysningene som du finner i LEI-registeret.

Gleif basisdata

 

Du vil også finne virksomhetens konserntilknytning, som hvem som er direkte morselskap og hvilket selskap som er morselskap på øverste nivå.

 

Hva hjelper LEI-koden deg med?

 

I tillegg til at LEI-koden er et krav i internasjonal tilsynsrapportering som Solvens II for forsikringsselskaper og EIOPA-rapportering for pensjonskasser, er den også svært nyttig for å få oversikt over den risikoeksponeringen du har i forhold til konsentrasjons- og motpartsrisiko.

For det første er det mye enklere å holde et oppdatert motpartsregister uten duplikater når man anvender en global og unik identifikator for motpartene.

Bruk av navn som identifikator er jo ikke særlig egnet, da man kan skrive navnet på mange ulike måter. Dette blir spesielt tydelig dersom man har mange investeringer mot mange motparter og gjerne mange ulike kilder på disse motpartene. Alle som har jobbet med fondsgjennomlysning og konsentrasjonsrisiko har nok erfart dette på et eller annet vis. Fra én forvalter kommer gjerne DNB ASA som DNB, mens den fra en annen forvalter kommer som Den Norske Bank.

LEI-koden forenkler dette arbeidet i veldig stor grad. Dersom de ulike forvalterne leverer data med LEI-kode, så er vedlikehold og fjerning av duplikater svært mye enklere enn om man bare får navnet oppgitt.

Også i forhold til nasjonale organisasjonsnumre er den globale LEI-koden mye bedre egnet. Problemet med nasjonale organisasjonsnumre er at de ofte er lite tilgjengelig for en som investerer bredt over hele verden, enten direkte eller gjennom fond.

 

Det andre som gjør LEI-registeret svært godt egnet til å fange opp risiko, er at det også inneholder konsernstruktur. Man skal jo se på konsentrasjonsrisiko og motpartsrisiko i forhold til konsernselskap på øverste nivå, såkalt “ultimate parent”. LEI-registeret inneholder denne informasjonen, noe som gjør det godt egnet til å konsolidere risikoeksponeringen mot konsernspissen:

Gleif mor- og datterselskap info

Tags: EIOPA Reporting, Solvency II reporting

Gerdt Vedeler

Skrevet av Gerdt Vedeler

Daglig leder i Escali